Publisert
6. mars 2026
Intervju og tekst
Live Hjulstad
21 år gammel tok Torger Hegre plass ved gründerbordet. Han var den yngste. Den minst erfarne. Den som måtte vokse raskest for å henge med. I dag er han salgsleder for selskapets største inntektskilde, og en av de tydeligste nøkkelpersonene i BTY.
«Fra lillebror til storebror» er en intern referanse for Torgers utvikling i selskapet.
Da BTY ble stiftet, falt rollene naturlig. Mellom de fire gründerne ble Torger «lillebror».
Ikke fordi han hadde minst å gi, men fordi de andre hadde noen ekstra år med erfaring, gjort flere feil, tatt mer ansvar og kjent på tyngden av eierskap. Han hadde desidert mest å lære.
Følte han noen gang at det var begrensende å være den som kunne minst?
Svaret kom raskt.
«Tvert imot. Det er mitt største privilegium.»
For Torger har merkelappen «lillebror» aldri vært en hemsko.
Han beskriver det som en gave å ha tydelige rollemodeller så tett på. Det ga ham tre konkrete ting:
«For det første en oppriktig glede over å få være med, observere og lære av mennesker jeg så opp til. Det ga meg også en tydelig retning. Og til slutt en robusthet på brutale tilbakemeldinger. De tre tingene der, pluss min egen vilje og drivkraft, ga meg oppskriften på hvor jeg står i dag.»
Historien om hvordan Torger Hegre gikk fra å lytte, til å bli lyttet til.
Fra lillebror, til storebror.
Før BTY, jakten på å bli god i «noe».
Det var også en tid før BTY. Torger viste ikke alltid hva han ville.
«Jeg var en gutt uten retning. Uten visjon. Jeg visste ikke hva jeg var god på. Eller hvem jeg ville være.»
Han beskriver en ungdomstid preget av sammenligning. Rundt ham hadde han kompiser som var «fotballtalenter». En storebror som var tilsynelatende god i alt han rørte. Selv følte han seg middelmådig.
«Jeg følte vel egentlig, at jeg ikke var god i noe. Ikke på skolen. Ikke i idrett. For å si det sånn, ingen har tapt en fotballkamp fordi jeg var syk».
Torger trekker på smilebåndene.
Likevel en styrke han hadde merket seg. Han var god med mennesker. Det falt ham naturlig å være nysgjerrig, lese rommet og skape kontakt.
«Jeg hørte ofte, du kan bli en god selger du. Jeg bare nikket og smilte. Det var ikke noe jeg vurderte.»
Som mange andre startet han studielivet uten tydelig retning. Han begynte på et studie innen mote og markedsføring.
«Mest fordi det virket kult der og da, det ble fort tydelig at det var feil.» Sier han med en liten latter om munnen.
Torger gruet seg fra mandag til fredag. Et halvt år senere møtte han ikke opp til eksamen engang. Han droppet ut.
Så der sto han. Uten plan, visjon og ingen inntekt.
For Torger var det aldri et alternativ å flytte hjem til barndomshjemmet i Sandnes. Skulle han bli i Oslo, måtte han finne en løsning.
Blod på tann for første gang: møte med salg.
Kort tid etter kom han over en annonse for et salgsbyrå. Han møtte opp på intervju uten å ha lest seg særlig opp, og fikk bakoversveis da han skjønte at de solgte mobilabonnement.
«Hvem gidder å snakke med dem?» Lirer Torger fra seg, ironisk nok.Men noe skjedde i intervjuet. Han ble ikke bare solgt inn en jobb, han ble solgt inn en visjon.
Den klassiske «Salg er overalt», fikk han høre. Men kombinert sammen med unge
mennesker. Dress på kontoret. Fine fasiliteter. God lønn. Et miljø med energi. Plutselig virket det ikke så dumt.
Det tok han under en måned før Torger slo salgsrekord i selskapet. 100 nysalg den første måneden. Han ble omtalt som et salgstalent.
Blod på tann.
«Jeg kjente det i hele meg. Nå har jeg det.» For første gang opplevde Torger å være god i noe, en visjon på hvem han kunne bli. Han fikk ikke sitte i følelsen lenge før han valgte å dra, og starte på nytt. Hvorfor?
Fordi utvikling er svaret.
«Jeg hadde troen på menneskene jeg hadde rundt meg».
Han sikter til medgründerne i BTY, Daniel Lohmus, Jeppe Andersen og Christian Olsen. Han visste at hvis han skulle utvikle seg i retningen han ønsket, måtte han følge dem. Dra ut i det ukjente med dem. For Torger er nettopp det hans skarpeste våpen: tro.
«Tro betyr alt. Å ha tillit til noe, uten fysisk bevis. Det er et valg. Med tro kommer ro.» Han sier det uten å nøle.
Han forlot en trygg og etablert posisjon i et etablert salgsselskap, vel vitende om at han på nytt ville bli den som kunne minst i rommet. Forskjellen nå var at han hadde funnet sitt element. Det var Salg. Det kunne dermed aldri bli det samme igjen. Han kunne bidra med noe spesifikt. «Jeg visste en konkret ting jeg skulle stå for, og det var å produsere salg.»
Da han ble spurt hva han tilføyde i BTY , utover salg.
«Balanse.» svarte han før spørsmålet nesten er ferdig stilt.
I oppstartsårene var dynamikken intens. Fire sterke viljer. Høyt tempo. Meninger som traff bordplaten hardere enn kaffekoppene.
«Jeg har nok lavest ego. Jeg vet at jeg har mye å lære. Derfor tar jeg tilbakemeldinger uten å gå i forsvar. Jeg tror det roer ned rommet.»En uke var Torger borte. Stemningen var annerledes. Flere diskusjoner. Mer friksjon. Mindre flyt.
«Jeg ble jo omtrent hyllet når jeg kom tilbake på jobb».
Lillebrorrollen medbrakte sin egen kraft, harmoni.
BTY vokste og så måtte Torger: Fra å lytte, til å bli lyttet til.
Det tydeligste vendepunktet kom da BTY vokste fra fem til elleve ansatte. Veksten tvang frem nye strukturer. Roller ble omdefinert og ansvar ble synligere enn noen gang.
«Jeg gikk inn i en salgslederrolle. Ikke bare skulle jeg lede for første gang, jeg skulle lede i front».
Å lede i front betydde mer enn å holde møter og sette mål. Det betydde å stå fremst. Produsere mest selv. Samtidig bære ansvaret for å utvikle teamet rundt seg.
I praksis var hverdagen: Å låse opp døren om morgenen og slukke lyset om kvelden. Å levere best på salgsmatten, hver dag, uten unntak. Tolv timer med fullt fokus. Å puste, leve og spise BTY.
Torger beskriver at det tøffeste med rollen hans ikke er salgstallene, eller arbeidstimene, men å stå ansvarlig for andres utvikling.
«Jeg kan spørre meg selv: Er jeg kompetent nok? Har jeg nok erfaring? Kan jeg faget godt nok til å lære det bort?»
Det er en ting å prestere selv. Noe helt annet å gjøre andre gode. Et Stort ansvar, likevel er det nettopp dette han løfter frem som selve kjernen i BTY.
«Det er jo det som er BTY, Better Than Yesterday. Vi lærer underveis.
5. raske om Torger sin utvikling i BTY.
Hva er du mest stolt over?
At BTY kulturen står enda så sterkt. Det er jeg oppriktig stolt av. Kultur er ferskvare. Den kan ikke tas for gitt, spesielt når man kommer i et underskudd av dem som har dannet kulturen, og de nye som kommer inn. Vi har gått fra fem til femten personer, og likevel brenner kulturen sterkere enn noen gang. Det sier meg at vi gjør noe riktig. At folk kjenner på utvikling. At de føler eierskap. Det betyr mye.
Hvordan var det å lede kull 1. vs kull 2.?
Kull 1 ga meg rom til å feile. De ga meg erfaringen jeg trengte for å bli en bedre leder for kull 2. Samtidig handler det mye om strategisk rekruttering. Kull 1 hadde allerede tatt eierskap til kulturen og var tydelige representanter for BTY, før kull 2 kom inn. Det gjorde det lettere forneste kull å forstå hvordan vi jobber, og hva vi står for. Dermed gjerne lettere å lede i denne omgang, enn sist. Men menneskene skal det ikke stå på. De er helt rå.
Hva er det som gjør BTY så spesielt?
Det som gjør BTY så spesielt er åpenheten og aksepten for å «feile». Det er den mest naturlige delen for å klare å bli bedre. Derfor står også tilbakemeldingskulturen vår så sterkt. Når det er trygt å ikke få det til, blir tilbakemeldinger noe man faktisk ønsker seg. Det er ikke forventet at du kan alt, men det er forventet at du gir alt.
Hvordan er det å være i en ung startup? Har du noen gang kjent på tvil?
«Jeg tviler aldri på om jeg er på rett sted, eller miljøet jeg tar del i. Men klart jeg har tvilt på egne evner. Jeg er 22 år gammel og driver et selskap med andre 20-åringer, det er begrenset med hvor mye erfaring man kan sitte på.»
Likevel varer ikke tvilen lenge.
«Jeg blir stadig minnet på av kollegaene mine hva rollen min er, og hva vi faktisk får til. Da forsvinner tvilen, og jeg kjører på videre.»
5. Til slutt, hva betyr Better Than Yesterday for deg, Torger?
For meg betyr det, å Komme med det du har.
Bruk det for alt det er verdt, og la det ta deg der du skal.
